Hardanger, siste dag

Dette er mine favorittbilder fra turen i fjor. I hvert fall noen av dem, hehe, jeg har så mange nesten like bilder at jeg ikke vet hvordan jeg skal velge. Denne dagen sto jeg opp klokken 05:30 og gikk ned til vannet ved hytta på Sandhaug, noen timer før vi gikk den siste turen tilbake til bussen.

Åh, det er så utrolig herlig å være ute på sånne morgener. Selv om man står der med kameraet i hendene i frustrasjon over å ikke kunne fange akkurat det man ser rundt seg. For fargene blir jo svakere på et kamera. Man kan ikke fange luktene, følelsen av den kalde luften man puster inn, stillheten, eller hvor langt utover det åpne landskapet man kan se.
Men det er faktisk noe av det jeg liker så godt med fotografi. For når man prøver så godt man kan å vise frem alt dette, alt i et bilde - det er da man finner sitt eget uttrykk. Det som andre kan kjenne igjen akkurat dine bilder på. For bildene du har tatt, og som du har jobbet med, lyset, fargene, kontrastene man ender opp med til slutt, reflekterer hva akkurat du følte da du sto der med kameraet. Jeg tror ikke det er mulig å fange et helt øyeblikk i et bilde, men det du kan er å vise en del av akkurat din opplevelse av et øyeblikk. Din opplevelse av verden rundt deg. Og det er en del av magien i fotografi. I hvert fall slik jeg ser det.